Min historie

Emma og meg på utstilling i Trondheim i 2010
Vi
hadde utrolig mye glede av våre første hunder, grønlandshundene
Pushpas Fax og Fighter Polar som vi fikk i 1978.
Etter noen år med grønlandshunder
gikk vi over til en annen type polarhund, alaska husky, som vi hadde
i mange år.
I 1998 fikk vi vår første
dvergschnauzer.
Kirsten, min søstre, hadde et valpekull og hun hadde bestemt at
Lene skulle ha en dvergschnauzervalp, noe Henning var sterkt i mot.
Han ville ikke ha en liten hund, men da Bina først var kommet i
huset smeltet han fullstendig.
Lene fikk hest det samme året og hadde dermed ikke tid til valpen, og
slik ble Bina min hund.
Etter hvert har vi fått tre dvergschnauzere til.
Vi har et lite oppdrett med ca ett kull i året. Vi vektlegger sunnhet og bra eksteriør i vårt oppdrett. Målsettingen er
harmoniske og rasetypiske hunder.
Vi hadde vårt første
valpekull i 1985, men så var det mange års opphold før vi hadde
vårt første kull med dvergschnauzervalper i 2001.
Våren 2009 og høsten 2010 gjennomførte jeg oppdretterskolen, del 1 og
del 2.


Jeg er medlem i:
Norsk
Kennel Klub, Svensk Kennel Klub, Norsk Schnauzer Bouvier Klubb
og Porsanger Hundeklubb.
Hundeutstillinger er blitt en
del av mitt liv. Der treffer jeg mange hyggelige mennesker som også er bitt av
denne hundeutstillingsbasillen.
I tillegg liker jeg både å trene og å konkurrere i lydighet og agility, de siste årene stort sett i
agility.
I 2008 ble jeg godkjent trinn 1 instruktør.
Ellers er jeg opptatt av at
hundene har et aktivt hundeliv med blant annet daglige turer.
Jeg jobber som avdelingssykepleier på distriktspsykiatrisk senter.
Min mann, Henning, har tidligere jobbet i Forsvaret , men er nå
pensjonert.
Vi bor midt i Finnmark på en liten plass som heter Skoganvarre, 26
km fra Lakselv.
Vi har stor inngjerdet tomt slik at hundene har mye
plass å boltre seg i.
Vi har to barn, Erik og Lene. Erik
jobber i Oslo og Lene studerer i Trondheim.
Bina, Amy, Emma og Bella